Verdt å vite om dun og fjær, dunandel og bæreevne

Her er noen helt enkle fakta fra dunmarkedet:

Dun er langt dyrere enn fjær. Mens man kan bruke kun fjær eller kun dun til å fylle dyner og puter, er det mest brukte rundt om i verden forskjellige blandingsgrader av de to.
Jo renere dunen er, jo høyere er prisen på den. Helt ren dun er svært kostbart, da man må sortere ut de enkelte fjærene med hendene.
Helt hvit dun er dyrere enn litt farget dun, da de fargede dunene også må sorteres manuelt.
Normalt blir dunen billigere jo mer farge den har.

Hva er forskjellen på dun og fjær?

Fjær sitter på utsiden av fuglen, og de er alle sammen flate. De har stilker som knekker kjapt og de ender for øvrig ofte opp med å stikke ut av puten eller dynen din. Fordi prisen på fjær er forsvinnende lav, brukes de i dunmarkedet i altfor stor grad, etter vår mening. Tiden hvor man kunne kjøpe rene fjærdyner og fjærputer er heldigvis stort sett forbi, men det er fremdeles mange produsenter som bruker for mye fjær i produktene sine. Motivasjonen er ofte enten å kunne tilby et rimeligere produkt til kunden, eller å forbedre marginen på produktet. Det mange som kjøper disse produktene ikke vet, er at fjærene er med på å forringe kvaliteten på dynen og puten når det blir for mange av dem.

Mens en fjær er endimensjonal er hvert dun formet som en ball. Dunen sitter innenfor fjærene til fuglen, og aller mest av den fins på brystet. Dun har ingen stilk, og vil derfor ikke stikke ut av dynen og puten og irritere deg slik fjær gjør. Den er derfor også mye mer slitesterk enn fjær. I stedet for stilk kommer flere, myke dunfibre ut fra en sentral kjerne i hvert dun. I mellom alle dunfibrene samles luft, og dette er gunstig i dyner og puter. Luften bidrar til mykhet i puter og at de spretter tilbake til sin opprinnelige form igjen gang etter gang. For dyner er det luften inni dem som står for isolasjonen. Den holder deg varm og god, men like viktig; den transporterer overskuddsvarme og fuktighet vekk fra kroppen din og ut i rommet. Under en god dyne skal du ikke våkne opp om natten å være enten varm og klam eller kald og klam – du skal sove behagelig hele natten gjennom. Våkner du enten for varm eller for kald er begge tegn på at du ikke har riktig dyne.

Dunandelen

Så lenge det er en viss andel dun i en dyne kan man kalle den en dundyne. Det er imidlertid stor forskjell på innholdet i dem, og dette er gjerne reflektert i prisen på produktet. Man ser ofte på dyner og puter at det eksempelvis står 50/50, 80/20, 90/10 eller 50 %, 80 % eller 90 % på merkelappene. Dette er dunandelen, altså fordelingen mellom dun og fjær inni produktet. Imidlertid forvirrer mange produsenter kundene ved å si at produktene deres er fylt med 100 % andedun eller 100 % gåsedun, uten å liste opp noen ytterligere informasjon. Disse betegnelsene sier dessverre ingenting om hva forholdet mellom dun og fjær inni produktet er. Det sier kun at fyllet enten bare kommer fra and eller bare kommer fra gås. Det blir da vanskelig å vite hva man betaler for.

Jo mer fjær og jo større fjær, jo tyngre blir produktet. Fjær i puter vil i økende grad gi støtte til hodet, men blir det for mange av dem blir puten for hard.

Markedet ønsker i økende grad mer og finere dun. Jo finere/bedre dun, desto lettere og mer komfortabel blir dynen, og desto bløtere og mer formbar blir puten. Mellom dun og grov fjær finnes det en rekke dun og småfjærblandinger. For å vite hva som er kvalitet og hva som vil gi grunnlag for en god dundyne og pute kreves det lang erfaring.

Vi har satt vår nedre grense for dyner og puter på 60 % dun, eller 60/40 om du vil. Mer fjær enn dette gir etter vår mening et lite komfortabelt og et lite holdbart produkt.

Ender og gjess med tilgang til vann, som holder til under en arktisk himmel vil gi større og bedre dun med større isolasjonsevne enn dun utviklet i varmere strøk. Vi benytter kun dun fra arktiske strøk. Hvert parti dun som kommer fra våre leverandører har vi direkte håndkontakt med. Etter mer enn 60 års erfaring med dun og fjær vet vi hva som er god vare og hva som ikke er det. Vi velger den beste dun og de beste dun og småfjærblandinger som blir til nydelige dundyner og puter.

Dunens bæreevne

Dun kan måles på forskjellig vis. I Norge benytter vi måleenheten ”bæreevne”. Det vil si evnen til dunblandingen til å bære en gitt vekt inne i en sylinder. Jo finere dunblanding, desto høyere er evnen til å bære vekten. En annen måte å se det på er hvor god evne dunen har til å fylle en dyne eller en pute.

Skalaen går fra 1-14, hvor 14 er best. Måling av dunens bæreevne forutsetter at dunen ikke er varmet opp på forhånd, for det vil gi et resultat som er høyere enn dunens egentlige bæreevne.

Jo bedre dunen er, jo større evne til å holde på luft har den. Luft er som sagt gunstig spesielt i en dyne fordi den isolerer mot kulde og holder deg varm. Samtidig transporterer luften overskuddsvarme og fuktighet fra kroppen din ut i rommet. På denne måten unngår du å våkne opp enten for varm eller for kald.

Ett gram av dun med lav bæreevne tar mindre plass enn ett gram av dun med en høy bæreevne. Det betyr at når man benytter bedre og bedre dunkvaliteter vil vekten på dynen og puten gå ned. For en dyne er dette spesielt gunstig, fordi det gir bedre pusteevne og temperaturregulering. Isoleringsevnen blir også bedre og bedre jo høyere bæreevnen på dunen er.

Lavere enn 6-7 bør en dynes bæreevne ikke være. Den engelske verden måler dunkvalitet i fill power, og deres skala går fra 0 til 900.